Lovens lange arm

En kald fredagsmorgen, på vei til jobb, og bilrutene er dekket av is. Jeg skraper rutene, til og med siderutene, men rekker ikke opp til den øverste delen av frontruta. Jo, jeg er rimelig kort i armer og ben, men for de som vet er det vanskelig å rekke heeelt opp på en Berlingo’s frontrute, selv med en normal kroppshøyde.
Så kjører jeg av gårde, på vei til jobb, med en rute som er delvis dekket av is, men fortsatt med sikt. Pga veldig lyst lys kjører jeg attpåtil med solskjermen nede.

For de som er kjent i området, treffer jeg på lovens lange arm i svingen ved Hamrehjørnet på Laksevåg – retning Fyllingsdalen. For de som er ukjent, på vei oppover en bakke er det en ganske skarp sving til høyre, og pga hus og høy hekk ser man ikke rundt svingen.
Iallfall, jeg kjører oppover og får øye på flere personer med gule reflekser midt i svingen. Jeg lener meg framover i bilen og myser gjennom frontruta med solskjermen rett over hodet. Tror først det er veiarbeid av noe slag, men oppdager en politibil parkert på venstre side i svingen og skjønner det må være en kontroll. Bilbelte kanskje? Egentlig passet det særs dårlig da jeg ofte ”glemmer” beltet – i dag, intet unntak.
Ser èn av de fire reflekskledde vinke meg inn til venstre, midt i svingen. Lener meg enda litt lengere fram i frontruta og er enig med meg selv at det er litt av et sted de vinker meg inn – midt i en sving til venstre hvor man ikke har kontroll og ser hva som kommer fra høyre. Men ok, jeg adlyder, jeg.

Jeg stopper bilen og sveiver ned sideruta.
” Ja, jeg ser du kjører med dårlig sikt”, sier en eplekjekk østlending (beklager hvis noen føler seg truffet, enten av dialekta eller det å være eplekjekk, eller rett og slett begge deler).
Godt det ikke er beltekontroll, tenker jeg.
”Tja”, sier jeg, ”jeg har god sikt, jeg.”
”Du lente deg veldig framover i bilen, og da hadde du vel altfor dårlig sikt? Dessuten er det is på frontruta. Og i går, i dette området, var det to ulykker som følge av sjåfører med dårlig sikt. Og nå har vi fått i oppgave å slå hardt ned på det.” Han er fortsatt eplekjekk.
”Ja”, sier jeg, ”det er forferdelig at sånt skjer, men jeg har ikke dårlig sikt. Grunnen til at det er is helt øverst er at jeg ikke rekker opp, enkelt og greit, men det hemmer ikke min sikt i det hele tatt. Bare se selv»,  jeg peker på frontruta som nå er så og si uten is.
”Ja, men nå har jo du brukt vindusviskeren, det så jeg selv”, sier lovens lange arm.
”Ja, det har jeg”, kommer det tørt fra meg.

Han gjentar igjen det samme om farligheten ved å kjøre med isete ruter og at det må slås ned på. Jeg er igjen helt enig.

”Førerkort, takk?”, spør han. Jeg finner det fram og han noterer fødselsdato og navn i et forelegg. Han spør meg om adressa og telefonnummer, jeg sier det og han noterer det ned, i forelegget.
”Så, du er enig i at sikten din er altfor dårlig?” sier han ganske så autoritært.
”Nei, det er jeg ikke.”
”Det er to måter å gjøre dette på”, sier han bestemt, ”enten så godtar du forelegget eller så skriver jeg en anmeldelse på deg.”
”Jaha”, sier jeg.

Han ser fornøyd ut og går bak bilen min, snakker litt sammen med de andre tre, for så å notere ned bilnummeret mitt. Han kommer tilbake rundt bilen, og sier eplekjekt, samtidig som han holder forelegget (boten) i hånden, ”Du får se på dette som en lærepenge til en annen gang”, og holder boten framfor meg, og en penn.

Jeg ser på boten, 2000 kroner.
”Næhæ!” sier jeg og rister på hodet, «det kommer ikke på tale.»
Han blir sur. ”Da må jeg skrive en anmeldelse på deg.”
”Ja, det må du bare gjøre.”
”Du får parkere bilen din og bli med i politibilen!” Han tramper avgårde.

Jeg parkerer bilen, følger etter og setter meg inn. I en sort Volvo, for øvrig.

Han drar fram et A4 ark og begynner fylle ut. Skriver ned navnet mitt og spør atter en gang om telefonnummeret. Jeg sier det til han, igjen.

”Hvor jobber du?”
”Lunghaug skole.”
”Hva?”
Jeg gjentar, ”Lynghaug skole.”
Igjen spør han, og jeg gjentar, ”Lynghaug skole.”
”Jeg forstår ikke hva du sier,” sier han.
”Neivel, kanskje fordi jeg er nordfra?” spør jeg.
”Nei, det har ingenting med dialekt å gjøre, du snakker så fort”, han ser morskt på meg.
”Ok”, jeg gjentar tydelig og veldig sakte, ”L-Y-N-G-H-A-U-G skole, ungdomskole, i F-Y-L-I-I-N-G-S-D-A-L-E-N”.

”Er du lærer?”

Selv om jeg strengt tatt ikke er det, men barne- og ungdomsarbeider, sier jeg ”ja”.

Han slår litt om og prøver seg med en humring på kjøpet, ”Ja, da er det ikke rart du snakker så fort. Siden du er lærer, liksom.”
Jeg ser dumt på han. (Frekt, spør du meg!)

Legger merke til at han ikke skriver noe mer på sitt A4 ark, han liksom kapitulerer. Istedenfor sier han, ”Du skal få en sjanse til til å forklare deg.”

Jeg forteller igjen om min gode sikt, nevner at jeg til og med skarpte siderutene, at de heller burde bruke ressursene sine til å ta de som virkelig bryter loven bla bla bla…at jeg er enig i at det å ikke skrape rutene er farlig…etc…
”Ja, du høres jo ut som en fornuftig person”, han smiler, noe falskt. (Frekt # 2, spør du meg!)
Telefonen min ringer, og jeg tar den opp fra lomma.
”Du må ikke svare telefonen nå”, sier han.
”Jo, det må jeg”, svarer jeg og trykker på svarknappen. Ser i øyekroken at han misliker sterkt at jeg overser det han sier. Det er Dorte i andre enden, sier kjapt at jeg ringer henne opp igjen og legger på.

”Ja, da skal jeg la det gå for denne gangen, men håper du har lært noe”, han setter øynene i meg, spørrende, litt sint.
”Jeg hadde god sikt, jeg. Grunnen til at det var is på ruta var at jeg ikke rakk opp”, jeg trekker på smilebåndet.
Han ler, ”Kanskje du skulle hatt deg en liten stige?!”, og fortsetter latteren. Jeg ser dumt på han. (Frekt # 3, spør du meg!)
”He he he!” jeg ler monotont og går ut av den sorte Volvoen, ”God helg!” slenger jeg ut, sprudlende.

I det jeg kjører min egen bil forbi hilser jeg sersjantvis. Glad og lykkelig fortsetter jeg min vei til jobb, to tusen kroner spart! 😀

 

 

 

 

 

 

Reklamer
Galleri | Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.

5 svar til Lovens lange arm

  1. Silje sier:

    Kanon bra 🙂 Ser deg for meg, akkurat slik jeg kjenner deg, heheh.

  2. Trude sier:

    Den der taklet du bra 😀 Artig historie !

  3. Haha, hva skal du bruke de 2000,- kroner som du sparte, stige 😉

  4. Vala sier:

    Jeg sier som Silje, dette hørtes meget kjent ut *ler*

  5. aliceomalte sier:

    HÄRLIGT! Way to go att snacka sig ifrån böter!
    Fräck polis – JA *nickar*

    Varit här och kikat runt lite!
    Hoppas du får ett härligt hundår 2013!

    //Malin

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s